Torsdag 8. mars

Kl. 9.30:

Åpning.

Kl. 9.45–10.30:

Lektor Ola Nordenfors, Uppsala Universitet: Systerligt förente – musik och lyrik i samspel.

Kl. 10.45–11.30:

Komponist, musiker Maja S.K. Ratkje: Innfallsvinkler til bruk av tekst i musikk fra en komponists ståsted.

Kl. 11.45–12.30:

Musikkviter Håvard Enge, Universitetet i Oslo: Musikk som diktkritikk.

Lunsj

Kl. 14.00–14.45:

Professor Erling Aadland, Universitetet i Bergen: Litt om sangeren og stemmen i sanglyrikken.

Kaffe

Kl. 15.15–16.00:

Adjunkt Birgitte Stougaard Pedersen, Aarhus Universitet: Lyrik, stemmeføring og flow – Moestrup og Andkjær Olsen.

Fredag 9. mars

Kl. 9.00–9.45:

Forfatter Paal-Helge Haugen: Musikkens og tekstens dramatiseringar: Om operaens skjelett og poesiens stoffskifte.

Kl. 10.15–11.00:

Stipendiat Sebastian Jazdzewski, universitetet i Gdansk: Gudaskymning i nordisk hårdrock – att möta det mörka och att vänta på det ljusa.

Kl. 11.30–12.15:

Professor Petter Dyndahl, Høgskolen i Hedmark: Autentisitetens poetikk: Nordisk rapmusikk i verden.

Lunsj

Kl. 13.15–14.00:

Førsteamanuensis Hans Kristian Rustad, Høgskolen i Hedmark: Lyrikk og musikk på nett.

Kl. 14.15–15.00:

Førsteamanuensis Harald Gaski, Universitetet i Tromsø: En joik uten ord og et fremragende stykke samisk litteratur: Sofia Jannoks hyllest til Nils-Aslak Valkeapää.

Kaffe

Kl. 15.30–16.15:

Poet Morten Søndergaard: Mellem lyd og betyd.

Kl. 16.15–16.30:

Avslutning.

Petter Dyndahl
er professor i musikkvitenskap og musikkpedagogikk ved Høgskolen i Hedmark og gjesteprofessor ved Lunds Universitet, Musikhögskolan i Malmö. Hans forskningsområder er musikkpedagogikk, kulturstudier, populærmusikkstudier, musikkteknologi og medier. Dyndahl er også komponist av samtidsmusikk, oppført i inn- og utland.

Håvard Enge
tok doktorgraden i musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo i 2011 med avhandlingen Music Reading Poetry. Hans Zender’s Musical Reception of Hölderlin. Hans sentrale faglige interesseområder er europeisk kunstmusikk etter 1950 og tverrestetiske forbindelser mellom musikk og andre kunstarter, spesielt poesi. Enge har publisert artikler i blant annet Neue Musikalische Zeitschrift, Studia Musicologica Norvegica og Norsk litterær årbok.

Harald Gaski
er førsteamanuensis i samisk litteraturvitenskap ved Universitetet i Tromsø. Har skrevet en rekke bøker og artikler om samisk litteratur og kultur og også oversatt samisk litteratur til norsk og engelsk. Blant publikasjonene: In the Shadow of the Midnight Sun. Contemporary Sami Prose and Poetry (1997), Tiden er et skip som ikke kaster anker (2004), Jorda, min mor (Nils-Aslak Valkeapääs siste diktbok i norsk gjendiktning, 2006).

Paal-Helge Haugen
er fag- og skjønnlitterær forfatter. Nyeste utgivelser: Kvartett 2008 (fire separate diktbøker utgitt samtidig), Kyst. Sør (to langdikt, 2009), Uncommon Deities (engelsk/norsk, prosadikt til en performance av David Sylvian, sammen med Nils Chr. Moe-Repstad, 2011). Omfattende samarbeid med komponister (tekst/musikk-verk), blant andre Cecilie Ore og Arne Nordheim.

Sebastian Jazdzewski
er stipendiat ved universitetet i Gdansk. Har arbeidet med skandinavisk hardrock som er inspirert av norrøn poesi, i sin doktoravhandling – med blant annet M. Riffaterres intertekstualitetsteori som teoretisk bakteppe. Jazdzewski har publisert en del artikler om dette fenomenet og presentert sitt emne ved flere anledninger både i hjemlandet Polen og i Skandinavia.

Ole Karlsen
er professor i nordisk litteraturvitenskap ved Høgskolen i Hedmark. Har skrevet flere monografier om norsk lyrikk, bidratt til en rekke tidsskrift og antologier og har redigert bøker om lyrikkteori. Har også redigert en rekke artikkel- og essaysamlinger om norske etterkrigslyrikere. Blant arbeider publisert i 2011: Volds linjer (sammen med Thorstein Norheim), Klokka seks dansar sola på Vallsetåsen. Harald Hamre/Rolv Thesen i utvalg og Poesi og bildekunst. En antologi.

Hans Kristian Rustad
er førsteamanuensis i nordisk litteraturvitenskap ved Høgskolen i Hedmark. Han har publisert en rekke artikler som berører forhold mellom litteratur og digitale medier, og arbeider for tiden på en bok om digital litteratur i Norden.

Birgitte Stougaard Pedersen
er adjunkt ved Institut for Æstetik og Kommunikation, Aarhus Universitet, Danmark. Hun har skrevet tverrfaglig om rytme, stemmen, estetikk og betydningsteori i forholdet mellom litteratur og musikk, og har blant annet utgitt Lyd, litteratur og musik – gestus i kunstoplevelsen (2008). I 2012 utkommer Pluralizing Rhythm (Rodophi, Amsterdam) med Stougaard Pedersen som medredaktør. Fra 2006–09 arbeidet hun med dansk rap i forskningsprosjektet «Rytme, groove og gestik – dansk hip hop mellem det lokale og det globale» og har i forlengelsen av dette utgitt en rekke artikler. Hun har også redigert Hiphop i Skandinavien (2008) sammen med Mads Krogh og dessuten fungert som utøvende sanger, blant annet i vokalensemblet Musica Ficta.

Maja S.K. Ratkje
er komponist, musiker og sanger. Utdannet i komposisjon ved Musikkhøgskolen i Oslo (2000). Ratkjes musikk spilles over hele verden med orkestre og kunstnere som for eksempel Klangforum Wien, Oslo Sinfonietta, Det norske radioorkester, Fretwork, TM+, Cikada og VertavoKvartetten, Quatuor Renoir, Ticom, crashEnsemble, Pearls for Swine Experience, Torben Snekkestad, Marianne Beate Kielland, SPUNK, Frode Haltli, POING og flere andre. Ratkje har skrevet musikk for blant annet film, dans, teater og installasjoner, og har mottatt en rekke priser for sin virksomhet.

Morten Søndergaard
er dansk poet, og har utgitt en rekke diktsamlinger, senest langdiktet Processen og det halve kongerige (2010). Søndergaard arbeider med utgangspunkt i språklige undersøkelser også innenfor musikk og lydkunst (mortensondergaard.net).

Erling Aadland
er professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen, og har publisert flere bøker og en rekke artikler om lyrikk og lyrikkteoretiske spørsmål – om Rolf Jacobsen, Bob Dylan og Leonard Cohen, om Aasmund O. Vinje, Sigbjørn Obstfelder, Arnold Eidslott, Gunvor Hofmo og Gunnar Reiss-Andersen, senest artikkelen «Dylan og kjærligheten» i Bob Dylan. Mannen, myten og musikken (red. Botvar, Kvalvaag og Aasgaard, 2011).

Ola Nordenfors
er lektor ved Litteraturvetenskapliga institutionen ved Uppsala universitet. Doktoravhandlingen hans med tittelen «Känslans kontrapunkt». Studier i den svenska romansen 1900–1950 kom i 1992, og siden har Nordenfors’ forskning vært innrettet mot spørsmål som berører samspillet mellom musikk og litteratur. Han har arbeidet blant annet som produsent og presentatør i P2 (kanalen for kunstmusikk, jazz, folkemusikk i Sveriges Radio), og han har vært svensklektor ved Universitetet i Oslo og Aarhus Universitet.

Om Lyrikkens musikk. Musikk og lyrikk

Å arrangere et litteraturseminar med tittelen Lyrikkens musikk. Musikk og lyrikk kan for mange synes merkelig. For vi er jo alle klar over at musikk og lyrikk har felles røtter: den menneskelige stemmen, sangen, klanger med og uten ord, rytmen i kroppen og bevegelsene våre, ja kanskje like ned til hjerteslagenes rytmiske vekselgang mellom ro og anstrengelse, hvile og aktivitet.

Etymologisk knytter lyrikken seg også til musikken, nærmere bestemt til lyren som igjen forbindes med sang. Også historisk er det nær sammenheng mellom lyrikk og musikk, og ennå har samvirket mellom ord og tonefølge stor betydning for oss både i hverdagsliv og i ritualiserte sammenhenger, slik det alltid har vært. Sanglyrikken har imidlertid kommet inn i den lyriske skriftmodernismens bildeorienterte skygge i det minste innenfor den litterære institusjonen i bred forstand, i skoleverk som i akademia, og langt på veg er det oppstått et skille mellom skrift- og sanglyrikk; skriftlyrikken blir gjerne regnet som smal, mens sanglyrikken kan nå ut til de mange, rettet som den er mot øret og ikke mot blikket, bildedannelse og boksider.

Nå er skillet mellom de to formene for lyrisk diktning åpenbart altfor skarpt trukket ettersom også selv de frieste vers inneholder klanglige og rytmiske elementer. Ikke bare sangbare, metriske og tradisjonelle vers, men også modernistiske dikt i frie vers har fått tonefølge – i ulike musikalske uttrykk, og ikke minst i samtidslyrikken er der en tendens og trang til overskridelse av de grenser bokmediet setter for lyrikken. Nærliggende er også integrasjonen av musikk, bilde og verbaltekst innenfor den digitale litteraturen som har andre grunnforutsetninger enn de som bokmediet, vinylplater eller CD-er har.

Hensikten med Lyrikkens musikk. Musikk og lyrikk er å løfte fram noen grunnleggende problemstillinger i forholdet mellom lyrikk og musikk. Hva er egentlig relasjonen mellom musikk og lyrikk – rent bortsett fra at de begge er tidkunster og at lyrikken benytter seg av klanglige og ordmusikalske virkemidler? Hvordan er forholdet mellom musikk–komposisjon og langdikt og andre poetiske uttrykk som ikke er sentrallyriske? Hva tar samtidspoetene til seg av samtidens komponister, og hvordan forholder komponister seg til verbaltekst? Hvordan tematiseres musikk i samtidslyrikken? Innebærer tonesetting av dikt en diktkritikk? Slike grunnleggende spørsmål vil bli drøftet på seminaret, som også vil inneholde forelesninger om forholdet mellom ord og musikk innenfor ulike musikalske uttrykk og ulike musikalske tradisjoner, i jazz&poetry, i avantgardens tverrestetiske kunst, i tungrock, i rap, i joik og i visekunst (hos Dylan for eksempel) – for å nevne noe. Seminaret går over to dager med fremstående poeter, komponister, lyrikk- og musikkforskere fra flere nordiske land blant innlederne.

Faglig ansvarlig: professor Ole Karlsen, Høgskolen i Hedmark.

Seminaret er tenkt som møteplass for forfattere, litteraturforskere og et allment lyrikkinteressert publikum. Det er åpent for alle og retter seg særlig mot de som arbeider med litteraturformidling i ulike sammenhenger: litteraturstudenter, forlagsfolk, forfatterstudenter, kritikere, norsklærere, bibliotekarer mv. Seminaret inngår i Nordisk samtidspoesifestival | Rolf Jacobsen-dagene.

Se også hjemmesidene til Høgskolen i Hedmark: www.hihm.no